styttist...

Tad er vist nog ad gera a tessum baenum, BA ritgerdin nagar mig i rassgatid og hardneitar ad vinna sig sjalf - obermid. En eg ligg ta bara yfir henni naestu tvaer vikurnar, loka spretturinn blasir vid og eins og oftast er honum tekid med blendnum tilfinningum. Tad er enn allt oljost hvad tekur vid eftir ad eg fae pappirana i hendurnar i byrjun Juli, svo eg stend bara grafkyrr a tessum krossgotum enn um sinn - tek svona hlutum alltaf med soma...

Arshatidin er ad baki og er heilsan svona eftir tvi, tad er til litils ad fara ad tylja upp sogur af henni, laet tess i stad fyglja sma myndbrot af mer og onytjungnum sem mer fylgdi.

Med coolid a sinum stad....

Enn svona nokkurn vegin husum haef...

Farid ad siga a seinni hlutann, synist Maesan vera ordin dulitid treytt herna - eda vid skulum kalla tad svo allavega.